Professor i medievitenskap, Universitetet i Agder
Professor i journalistikk, NLA Høyskolen
På denne nettsida oppdaterer jeg informasjon om mine prosjekter, publikasjoner og presentasjoner. Den inneholder stoff både på norsk og på engelsk. Jeg viser også til nettsida http://www.oddgeirtveiten.com/ der jeg har samlet en hel del ressurser for studenter og andre med interesse for journalistikk, medievitenskap, politisk kommunikasjon, globalisering og kulturstudier.
Øverst til høyre finner du lenker til mine profiler på Academia, Researchgate og diverse sosiale medier.
CV, informasjon om prosjekter og publikasjoner er inkludert her kun i relevante utdrag. For komplette lister kan en ta kontakt med meg på oddgeir.tveiten@uia.no
Blant mine sentrale nettverksprosjekter henviser jeg til vårt arbeid med Center for Global Journalism and Communication. Dette er et journalistikkfaglig samarbeid av ny dato, med kolleger ved Universitetet i Agder, NLA Høyskolen og partnere i en del andre land. Videre henviser jeg til mitt mangeårige prosjekt Future Learning Lab, der jeg samarbeider med kolleger i innland og utland om nye undervisningsformer i vår digitale universitetshverdag, innovasjoner innen teknologi og læring og utforsking av pedagogiske muligheter for nye formidlingsformer i denne sammenhengen. I dette feltet er vår årlige, internasjonale konferanse World Learning Summit min viktigste referanse. Fra og med mars 2021 ingangsetter vi også prosjektet BOOST EDU, som er finansiert i tre år over ordningen Erasmus+.
Litt mer bakgrunn
Jeg har vært ansatt ved Universitetet i Agder siden 2002 og i 20% stilling ved NLA siden 2005. Før det var jeg ansatt ved Handelshøyskolen BI, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. De første årene ved UiA var jeg ansatt ved Institutt for statsvitenskap og ledelse. Da det samfunnsvitenskapelige fakultetet etablerte Senter for Utviklingsforskning ble jeg med dit. I 2010 ble senteret reorganisert som et institutt og jeg har siden den gang vært tilknyttet Institutt for global utvikling og planlegging — IGUS.
Ved IGUS har jeg i flere perioder ledet utviklingen av vår doktorgradsutdanning og er koordinator for denne. Jeg var sentral i utviklingen av en felles mastergrad i samfunnskommunikasjon sammen med kolleger ved Institutt for nordisk og mediefag, ved vårt Fakultet for humanistiske fag og pedagogikk — HUMPED. Flere kolleger herfra er med i vårt 2021-opprettede Senter for global journalistikk og kommunikasjon. Ved IGUS underviser jeg i vitenskapsteori, politisk kommunikasjon, globalisering og PR, retorikk og strategisk kommunikasjon.
Ved NLA har jeg siden 2005 vært engasjert i omfattende utviklingsprosjekter i Etiopia og Uganda. Der har vi med bistandsmidler bidratt til opprettelsen av en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved Universitetet i Addis Ababa, en mastergrad i journalistikk og medievitenskap i Mukono, rett utenfor Ugandas hovedstad Kampala og et PhD-program i Etiopia der universitetene i Addis Ababa og Bahir Dar er samarbeidspartnerne. Et nytt prosjekt er på trappene der dette utviklingsafrbeidet også vil inkludere Rwanda.
Disse nettverkene har muliggjort en fordypning i feltet Internasjonal Kommunikasjon som jeg la grunnlag for gjennom PhD-studier i medievitenskap, utviklingsstudier og antropologi ved University of Minnesota. I 2008-2009 inviterte en av mine veiledere derfra til et forskningsår ved Stanford University, Department of Communication. Hensikten var å lære mer om samfunnsendring knyttet til digitalisering og globalisering, fra det perspektivet Stanford har som et toneangivende universitet midt i Silicon Valley. I 2014-2015 vendte jeg tilbake dit med dobbel tilknytning til både Stanford og UC Berkeley. Ett resultat av dette er våre årlige World Learning Summits. Disse begynte som et samarbeid med forhenværende direktør av Creative Commons, Cathy Casserley, samt online læringsplattformen EdCast. I årene siden har kolleger herfra deltatt på våre WLS-konferanser.
Mitt første “sabbatsår” i 1999-2000 tilbrakte jeg ved University of Iceland, i Reykjavik. Gift med en islending og med tre barn som er både norske og islandske tilbringer jeg mye tid ved denne institutjonen, der jeg har gjesteforelest en rekke ganger.
Lokalt på Sørlandet har jeg ledet Agder-avdelingen av Kommunikasjonsforeningen, som i dag er et svært oppegående lokallag der ikke minst studenter ved UiA har mulighet til å dyrke kontakter for framtidig arbeid innen medier og kommunikasjon. Jeg var i sin tid en av initiativtakerne til Norsk Medietidssskrift, som i dag er et viktig nordisk organ for publisering av norske medievitenskap. Min første jobb i Norge da jeg kom hjem fra USA etter PhD-studier, innebar å re-designe magasinet Treffpunkt i Forskningsparken i Oslo. Jeg konstaterer at mye av det vi skrev den gangen om eLæring og universitetenes rolle i kultiveringen av entreprenørskap, er gjenkjennelg i dagsaktuell samfunnsdebatt. Det nye er at “nye medier” den gang er “eldre medier” i dag. Utfordringene som lanseres nå, har mer enn tilfeldig likhet med utfordringene vi diskuterte da.
Interessen for entreprenørskap og innovasjon har jeg kultivert i noen år som medlem i Open Innovation Lab of Norway. Dette Oslo-nettverket består av ledere i privat og offentlig sektor. På oppdrag derfra har jeg arrangert og vært vert for innovasjons-workshops på Stanford, i samhandling med Nordic Innovation House, i Palo Alto. Jeg har også hatt med meg regionale industri.-ledere og UiAs ledelse på lignende workshops på Stanford, Google, Nordic Innovation House og SRI — Strategic Research International. Tidligere kjent som Stanford Research International, stedet der Steve Jobs søkte samarbeid da han med sin samarbeidspartner Steve Wozniak i sin tid utviklet den datamaskinen så mange av oss bruker — såkalte “Macs”.
Høsten 2014 framstår for meg som en påminnelse om at det jeg holder på med også er paradoksalt: Vi flyttet som familie til Berkeley i juli 2014. Kort tid etter at vi var installert, tok jeg flyet tilbake til Europa. Etter en kort mellomlanding i Amsterdam fløy jeg videre til Øst-Afrika. Det er ganske langt. 23 timer tok det. Vel framme, ringte telefonen: Min yngste datter satt på en benk utenfor sin nye “high achool” – Berkeley High – der 3000 elever var litt mer enn det hun var vant med fra “International School” i Kristiansand. Der var de 175.
Hun spurte om jeg kunne komme å hente henne, for det var litt nifst? Hva svarer du da, når du er to kontinenter bortenfor? Og hva forteller det om “kommunikasjon”? Som en av nestorene i vårt fagfelt, James Carey, en gang sa: “Kommunikasjon er ett av de ordene som unndrar seg enkle definsjoner.”